Validitet og reliabilitet: slik vurderer du kvaliteten i oppgaven

Validitet handler om hvorvidt du undersøker det du sier at du undersøker, og om slutningene dine holder. Reliabilitet handler om hvor pålitelige dataene er: Ville du fått de samme resultatene med en ny måling, på et annet tidspunkt eller med en annen forsker? I kvalitativ forskning bruker mange i stedet begreper som troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet.

Hva er validitet og reliabilitet?

På norsk kalles validitet også gyldighet, og reliabilitet kalles pålitelighet. Forskjellen kommer tydeligst fram i et eksempel. Du vil undersøke hvor fornøyde sykepleierstudenter er med veiledningen i praksis, og spør hvor mange ganger i uka de møter veilederen sin. Svarene er stabile fra uke til uke, så reliabiliteten kan være høy. Men antall møter sier lite om hvor fornøyde studentene er. Spørsmålet måler noe annet enn det du er ute etter, og da er validiteten svak.

Derfor regnes reliabilitet som en forutsetning for validitet, men ikke som en garanti. En måling som gir tilfeldige svar, kan ikke treffe det du vil måle. En stabil måling kan derimot treffe feil ting hver gang.

Mange norske studenter møter de kvantitative begrepene i Johannessen, Christoffersen og Tufte, Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (2021; 7. utgave 2025). For kvalitative studier er Tove Thagaards Systematikk og innlevelse (2018) og Kvale og Brinkmanns Det kvalitative forskningsintervju (2015) mye brukt. Forfatterne legger ikke helt det samme i begrepene, så velg én av dem og hold deg til den gjennom hele oppgaven.

Intern og ekstern validitet

Validitet deles gjerne inn i flere former. Disse tre formene går igjen i metodebøkene:

• Begrepsvaliditet: Fanger spørsmålene eller indikatorene opp det teoretiske begrepet de skal måle? Det er aktuelt når du gjør et begrep som «tillit» eller «arbeidsglede» om til spørsmål i et spørreskjema.
• Intern validitet: Holder slutningen om en årsakssammenheng? Oppgir ansatte som jobber hjemmefra, mindre stress, kan det skyldes hjemmekontoret. Det kan også være at de som var minst stresset fra før, var de som fikk lov til å jobbe hjemme.
• Ekstern validitet: Gjelder resultatene også for andre personer, steder og tidspunkter enn dem du har undersøkt? Svaret avhenger i stor grad av hvordan utvalget er trukket.

I en kvantitativ oppgave drøfter du som regel alle tre. I en kvalitativ intervjustudie er intern validitet i betydningen årsakssammenheng sjelden aktuelt, fordi du ikke tester årsaker. Der handler gyldighet heller om hvor godt tolkningene dine er forankret i materialet. Kvale og Brinkmann (2015) beskriver validitet som håndverksmessig kvalitet: Du kontrollerer, stiller spørsmål ved og teoretiserer funnene underveis, gjennom alle fasene av undersøkelsen, i stedet for å teste dem til slutt.

Former for reliabilitet

Reliabilitet betyr at en måling er nøyaktig og kan gjentas. I metodebøkene går tre former igjen:

• Test-retest: Gir målingen omtrent samme resultat hvis de samme personene svarer på nytt senere, og ingenting har endret seg i mellomtiden?
• Indre konsistens: Henger spørsmålene i en skala sammen, slik at de måler det samme? Det måles ofte med Cronbachs alfa.
• Interrater-reliabilitet: Kommer to personer som koder eller vurderer det samme materialet, fram til det samme?

I en kvalitativ oppgave er reliabilitet mest et spørsmål om hvordan dataene er blitt til. Kvale og Brinkmann (2015) drøfter reliabiliteten både i intervjuet, for eksempel om ledende spørsmål påvirker svarene, og i transkripsjonen. To personer som skriver ut det samme opptaket, får sjelden nøyaktig den samme teksten. Bestem derfor hvordan du transkriberer, og skriv det i metodekapitlet.

Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet i kvalitativ forskning

Mange kvalitative forskere mener at validitet og reliabilitet er laget for målinger og passer dårlig for intervjuer og observasjon. Thagaard foreslo i Systematikk og innlevelse begreper som skulle få fram det særegne ved kvalitativ forskning. I utgaven fra 2003 skriver hun at troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet kan erstatte reliabilitet, validitet og generalisering:

Fra utgaven i 2009 har Thagaard gått tilbake til reliabilitet og validitet, sammen med overførbarhet, og det er de begrepene du finner i den nyeste utgaven fra 2018. Spørsmålene er de samme: om forskningen er gjort på en tillitvekkende måte, og hvor godt tolkningene holder. Leser du 2018-utgaven, bruker du begrepene derfra og viser til den. Vil du bruke troverdighet og bekreftbarhet, viser du til utgaven fra 2003. De tre begrepene over er fortsatt mye brukt i norske oppgaver.

Hold dem atskilt fra de fire kriteriene som Yvonna Lincoln og Egon Guba lanserte i Naturalistic Inquiry (1985). Johannessen mfl. (2021) bruker de samme fire kriteriene på norsk: troverdighet, overførbarhet, pålitelighet og bekreftbarhet, knyttet til intern validitet, ekstern validitet, reliabilitet og objektivitet. Der svarer troverdighet altså til intern validitet, ikke til reliabilitet som hos Thagaard (2003). Det samme ordet kan dermed bety to ulike ting. Skriv hvem du følger, og bruk begrepene slik den forfatteren gjør.

Kan kvalitative studier generaliseres?

Å generalisere betyr at resultatene gjelder flere enn dem du har undersøkt. Har en kvantitativ studie et tilfeldig utvalg, kan du generalisere statistisk til populasjonen, innenfor feilmarginene utvalget gir.

Åtte intervjuer kan ikke generaliseres statistisk, og det er heller ikke meningen. Men en kvalitativ studie kan likevel si noe utover seg selv. Kvale og Brinkmann (2015) skiller mellom statistisk, naturalistisk og analytisk generalisering. Naturalistisk generalisering skjer hos leseren, som kjenner igjen noe fra egen erfaring og trekker sine egne slutninger. Analytisk generalisering er en begrunnet vurdering du selv gjør: Hvor langt kan funnene si noe om en annen situasjon, gitt likhetene og forskjellene mellom dem?

Overførbarhet legger mye av vurderingen hos leseren. Du kan ikke avgjøre om funnene gjelder andre steder, men du kan beskrive deltakerne og konteksten så grundig at leseren kan vurdere det. Skriv derfor ikke bare at studien «ikke kan generaliseres». Si hva slags generalisering du gjør krav på, og hva du ikke gjør krav på.

Respondentvalidering og transkripsjoner

Respondentvalidering betyr at deltakerne får se materialet eller tolkningene dine og sier om de kjenner seg igjen. På engelsk kalles det ofte member checking. Deltakerne kan få transkripsjonen av sitt eget intervju, et sammendrag eller et utkast til analysen. Lincoln og Guba (1985) regnet slike kontroller hos deltakerne som særlig viktige for det de kaller credibility.

Metoden har grenser. Noen deltakere vil stryke utsagn de angrer på, og få kan vurdere en teoretisk analyse som er skrevet for faglige lesere. Tale som er skrevet ut ordrett, kan dessuten virke usammenhengende på papiret, og Kvale og Brinkmann (2015) påpeker at det kan komme som et sjokk for deltakerne å lese sine egne ord slik. Bestem på forhånd hva deltakerne skal få se, og hva du gjør hvis de er uenige, og skriv det i metodekapitlet. Avtal med veilederen hvordan du deler materialet, slik at det skjer etter lærestedets regler.

Skal deltakerne lese transkripsjonen, må den være ryddig og lesbar. Det er også den teksten sitatene dine hentes fra, så feil i den følger med inn i oppgaven. Sjekk reglene ved lærestedet ditt før du laster opp opptak: Stemmen identifiserer deltakerne, så et opptak inneholder personopplysninger også uten navn. Spirelight tilbyr ingen databehandleravtale; det er lærestedet som eventuelt inngår en slik avtale, ikke du. Transkriberingen skjer på servere i EU, filene lagres hos Google Firebase i USA, og AI-funksjonene kjører hos OpenAI i USA. Det skal stå i informasjonsskrivet og i meldeskjemaet til Sikt.

Får du lov, kan du gjøre intervjuene om til tekst med talere og tidsstempler. Lytt gjennom utkastet og rett det før du sender noe til deltakerne.

Slik skriver du metodedrøftingen

Kvalitet er ikke noe du legger til på slutten, men det er i metodedrøftingen du viser hvordan du har arbeidet med den. Noen læresteder vil ha den i metodekapitlet, andre i drøftingen, så følg malen du har fått. Denne rekkefølgen passer for de fleste oppgaver:

1. 1

   Velg begreper og begrunn valget

   Si om du bruker validitet og reliabilitet, Thagaards tre begreper eller Lincoln og Gubas fire kriterier, og hvilken forfatter du støtter deg på. Valget skal passe metoden.
2. 2

   Ta ett begrep om gangen

   Skriv hva du konkret gjorde for hvert begrep, for eksempel respondentvalidering, en grundig beskrivelse av utvalget eller en gjennomgang av kodingen sammen med veilederen.
3. 3

   Vis fremgangsmåten åpent

   Gjør rede for utvalg, intervjuguide, transkripsjonsregler og analysens trinn så nøyaktig at andre kan følge dem. Intervjuguiden legger du ved.
4. 4

   Reflekter over din egen rolle

   Hvilken forforståelse hadde du, hvordan kan den ha preget intervjuene og tolkningene, og hva gjorde du for å prøve tolkningene mot materialet?
5. 5

   Vær ærlig om svakhetene

   Sensor ser etter om du kjenner begrensningene i studien. Nevn dem selv, og forklar hva de betyr for hvor langt funnene rekker.

Svakhetene kommer igjen når du skriver konklusjonen. Den skal ikke love mer enn materialet ditt kan bære.

Oppdiktet eksempel: kvalitetsavsnittet i en intervjustudie

Oppgaven er oppdiktet. Den bygger på seks semistrukturerte intervjuer med fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten om hvordan de følger opp pasienter digitalt, og den bruker Thagaards tre begreper.

Hvert begrep er knyttet til noe studenten faktisk gjorde. Svakheten, at alle kommunene er små og ligger i samme landsdel, står åpent, og studenten viser hva som er gjort for at leseren likevel kan vurdere overførbarheten. Avsnittet bruker også bare Thagaards begreper, så leseren slipper å lure på hva «troverdighet» betyr her. Hvordan kvalitet inngår i resten av metodekapitlet, står i guiden om kvalitativ metode.