Problemstilling: slik lager du en god problemstilling, med eksempler

En problemstilling er spørsmålet som oppgaven din skal svare på. Den sier hva du skal undersøke, og den styrer valget av teori, metode og data. En god problemstilling er så presis at både du, veilederen og sensor kan se om oppgaven faktisk har svart på den.

Hva er en problemstilling?

Det er lett å blande sammen tema og problemstilling. Temaet er feltet du skriver innenfor, for eksempel psykisk helse blant studenter eller flerspråklige barn i barnehagen. Problemstillingen er et konkret spørsmål om temaet, som du kan besvare med de kildene og dataene du har tilgang til. Et tema kan gi mange problemstillinger, men oppgaven skal svare på én.

Problemstillingen står vanligvis i innledningen, og konklusjonen skal svare på den. Alt imellom, fra teorikapitlet til drøftingen, skal hjelpe deg med å svare. Det er denne sammenhengen veiledere og sensorer kaller den røde tråden. Olav Dalland går grundig gjennom arbeidet med problemstillingen i Metode og oppgaveskriving (2020), som mange studenter har på pensum. Boka kom i en ny utgave i 2024, skrevet sammen med Cecilie Dalland.

De fleste formulerer problemstillingen som et spørsmål med et spørreord, som hvordan, hvorfor, hva eller i hvilken grad. Et spørsmål viser tydelig hva du skal finne ut. Problemstillingen kan også skrives som en påstand eller en hypotese som du undersøker, eller som et formål: «Formålet med oppgaven er å undersøke …». Det avgjørende er at leseren forstår hva oppgaven skal svare på. Sjekk om lærestedet ditt har krav til formen.

Hva kjennetegner en god problemstilling?

Tre krav går igjen i metodebøker og hos veiledere: problemstillingen bør være interessant, klar og avgrenset.

• Interessant: spørsmålet bør bety noe for faget og for deg. Svaret skal ikke kunne slås opp i et leksikon eller en offentlig statistikk. Du blir dessuten lettere ferdig med en oppgave du er nysgjerrig på.
• Klar: en som ikke kjenner prosjektet, skal forstå hva du skal undersøke. Ord som «påvirke», «effekt» og «utfordringer» må fylles med innhold, og de sentrale begrepene definerer du i oppgaven.
• Avgrenset: problemstillingen sier hvem, hva, hvor og gjerne når. Den må kunne besvares innenfor omfanget og tiden du har, enten du skriver en semesteroppgave eller en masteroppgave.

Johannessen, Christoffersen og Tufte legger i Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (2021; 7. utgave 2025) vekt på at problemstillingen må være forskbar. Det må altså være mulig å samle inn data som kan svare på den. «Er det riktig å bruke kunstig intelligens i skolen?» er et viktig spørsmål, men data alene kan ikke avgjøre det. Skal du skrive en empirisk oppgave, fungerer «Hvordan bruker lærere på ungdomstrinnet KI-verktøy når de planlegger undervisningen?» bedre.

Regn med at problemstillingen endrer seg underveis. Særlig i kvalitative studier blir den ofte justert etter hvert som du lærer feltet å kjenne. Tove Thagaard beskriver i Systematikk og innlevelse (2018) denne fleksibiliteten som et kjennetegn ved kvalitativ forskning. Det er altså ikke et tegn på at du har gjort noe feil, men den endelige problemstillingen må passe til det du faktisk har gjort.

Typer problemstillinger

Problemstillinger kan sorteres etter hva slags svar de søker, og typen sier mye om hvilken metode som passer. Skillet mellom utforskende, beskrivende og forklarende undersøkelser finner du i de fleste norske metodebøker, også hos Johannessen, Christoffersen og Tufte (2021). Normative problemstillinger er vanlige i fag som jus, filosofi og samfunnsplanlegging.

Mange problemstillinger er blandinger, for eksempel en beskrivende del som følges av en forklarende. I sykepleie og andre profesjonsfag er problemstillinger av typen «Hvordan kan sykepleieren …?» vanlige. De spør etter hva fagpersonen kan gjøre og har dermed et normativt preg, men de besvares med forskning og faglitteratur.

Forskningsspørsmål: del opp problemstillingen

Forskningsspørsmål er mer avgrensede spørsmål som til sammen svarer på problemstillingen. Problemstillingen er det overordnede spørsmålet for hele oppgaven, mens forskningsspørsmålene sier hva du må finne ut for å kunne svare. De gjør det lettere å lage en intervjuguide eller et spørreskjema, og de gir ofte struktur til analysen og drøftingen. Et eksempel:

• Problemstilling: «Hvordan opplever nyutdannede sykepleiere overgangen fra studiet til arbeid i hjemmetjenesten?»
• Forskningsspørsmål 1: «Hva opplever de som mest krevende de første månedene?»
• Forskningsspørsmål 2: «Hvilken opplæring og støtte får de fra kolleger og ledere?»
• Forskningsspørsmål 3: «Hvordan håndterer de situasjoner der de står alene med ansvaret?»

Hold antallet nede, slik at hvert spørsmål får plass i oppgaven. Hvert forskningsspørsmål skal høre til problemstillingen og ikke åpne et nytt tema. Spør deg selv: Hvis jeg svarer på alle forskningsspørsmålene, har jeg da svart på problemstillingen?

Fagene bruker ordene litt forskjellig. I helsefag og i masteroppgaver som skrives som en vitenskapelig artikkel, ser du ofte en hensikt fulgt av forskningsspørsmål, uten noen egen problemstilling. Andre steder brukes ordene nesten om hverandre. Følg malen og begrepene ved ditt lærested.

Hypotese: når du vil teste en antakelse

En hypotese er en antakelse om hvordan noe henger sammen, formulert slik at den kan testes mot data. Hypoteser hører først og fremst hjemme i kvantitative oppgaver. Du utleder dem av teori eller tidligere forskning og formulerer dem før du samler inn data. Problemstillingen stiller spørsmålet, mens hypotesen er et mulig svar som du prøver ut.

I statistisk hypotesetesting arbeider du med et par. Nullhypotesen (H0) sier at det ikke er noen sammenheng eller forskjell, og den alternative hypotesen (H1) sier at det er det:

• H0: Det er ingen forskjell i eksamenskarakterer mellom studenter som har fulgt forelesningene digitalt, og studenter som har vært til stede.
• H1: Det er en forskjell i eksamenskarakterer mellom de to gruppene.

Testen viser om dataene gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen på et signifikansnivå som du har bestemt på forhånd, ofte 5 prosent. Du kan aldri bevise den alternative hypotesen, bare finne støtte for den. Og beholder du nullhypotesen, er den heller ikke bevist. Johannessen, Christoffersen og Tufte (2021) går gjennom hypotesetesting steg for steg.

I kvalitative oppgaver bruker du sjelden hypoteser i denne betydningen. Problemstillingen er åpen, fordi du vil finne ut noe du ikke kan forutsi. Det du tror på forhånd, skriver du heller om som forforståelse i metodekapitlet. Hvordan kvalitative studier er lagt opp, står i guiden om kvalitativ metode.

Fra tema til problemstilling steg for steg

1. 1

   Velg et tema du er nysgjerrig på

   Ta utgangspunkt i emnet, pensum eller praksis. Noter hva du lurer på, og hvorfor det kan ha betydning for faget.
2. 2

   Les deg opp

   Søk i Oria og fagdatabasene etter forskning om temaet. Hva vet vi allerede, og hvor finnes det uenighet eller hull?
3. 3

   Finn problemet

   Et faglig problem er noe vi vet for lite om, noe som er omstridt, eller noe som ikke fungerer slik det skal. Beskriv det med egne ord.
4. 4

   Avgrens

   Bestem hvem, hva, hvor og når. Velg én gruppe, ett fenomen og et sted du faktisk får tilgang til.
5. 5

   Skriv et første utkast

   Formuler et spørsmål med et spørreord. Lag gjerne flere varianter og sammenlign dem.
6. 6

   Test utkastet

   Er det interessant, klart og avgrenset? Kan du besvare det med metoden, tiden og tilgangen du har, og hvilke data trenger du?
7. 7

   Del opp og ta det med til veiledning

   Formuler forskningsspørsmål, og ta utkastet med til veilederen. Skriv et par setninger om hvorfor spørsmålet er viktig, så blir veiledningen mer konkret.

Skal problemstillingen besvares med intervjuer, er neste steg å planlegge datainnsamlingen: rekruttering, intervjuguide, informasjonsskriv og opptak. Ifølge Sikt er stemmen på et lydopptak i seg selv en personopplysning. Har lærestedet ditt avtale med Sikt, skal prosjektet derfor meldes dit med et meldeskjema før du samler inn data. Rutinene varierer mellom læresteder, men Sikt ber om at skjemaet er sendt inn senest 30 dager før datainnsamlingen starter, så legg det inn i tidsplanen. Mange læresteder bestemmer hvilke apper og hvilket utstyr du kan bruke til opptak, og noen godkjenner verken mobilens innebygde opptaker eller andre opptaksapper. Sjekk reglene ved ditt lærested først. Er det tillatt hos deg, kan du ta opp intervjuet i nettleseren og laste ned lydfilen.

Oppdiktet eksempel: problemstillinger for bachelor og master

Begge eksemplene på problemstilling er oppdiktet. De viser hvordan et bredt første utkast blir til en problemstilling som kan besvares.

Legg merke til at bachelorproblemstillingen spør hvordan lederne beskriver arbeidet, ikke hvordan arbeidet faktisk er. Det passer til intervjuer, som gir deg det informantene forteller. Masterproblemstillingen spør etter en sammenheng, ikke en årsak. Med data fra ett tidspunkt kan du vise at to forhold henger sammen, men det er vanskelig å vise at det ene fører til det andre.

Vanlige feil i problemstillingen

• For bred: «Hvordan påvirker sosiale medier ungdom?» kan fylle en hel forskerkarriere. Avgrens gruppen, plattformen og hva slags påvirkning du er ute etter.
• Svaret er allerede kjent: hvor mange som studerer i Norge, kan du slå opp i offentlig statistikk. Da finnes det ikke noe problem å undersøke.
• Ja/nei-spørsmål: «Er digital undervisning bra?» gir et kort svar og sier lite om hva du skal undersøke. Spør heller hvordan, hvorfor eller i hvilken grad.
• Svaret ligger i spørsmålet: «Hvorfor fungerer samarbeidet mellom skole og barnevern dårlig?» tar for gitt at det fungerer dårlig. Still spørsmålet åpent.
• Flere problemstillinger i én: når problemstillingen rommer flere «og», prøver du ofte å skrive to oppgaver samtidig. Velg én, og gjør resten til forskningsspørsmål eller dropp dem.
• Metoden passer ikke: spør du «hvor mange» eller «i hvilken grad», trenger du tall. Noen få intervjuer kan ikke vise hvor utbredt noe er, men de kan vise hvordan noe oppleves.
• Resten av oppgaven følger ikke med: har du justert problemstillingen, må innledningen, metodekapitlet og konklusjonen svare på den nye versjonen. Les dem opp mot hverandre før innlevering.

En enkel test til slutt: Les problemstillingen høyt for noen som ikke kjenner prosjektet, og be dem fortelle hva de tror oppgaven skal svare på. Stemmer det med det du har tenkt, er du på rett spor.