Kvalitativ metode: hva det er, eksempler og forskjellen fra kvantitativ

Kvalitativ metode er en samlebetegnelse på måter å samle inn og analysere data på som går i dybden på erfaringer, meninger og handlinger, i stedet for å telle og måle. Dataene er som regel tekst, for eksempel transkriberte intervjuer, feltnotater eller dokumenter. Målet er å forstå hvordan mennesker opplever og forholder seg til noe, ikke å si hvor utbredt det er.

Hva er kvalitativ metode?

Olav Dalland skiller i Metode og oppgaveskriving (2020; ny utgave 2024 med Cecilie Dalland) mellom metoder som former informasjonen om til målbare enheter, og metoder som skal fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. Det siste er kvalitativ metode. I praksis arbeider du med få deltakere, men med mye informasjon om hver av dem.

Tittelen på Tove Thagaards lærebok, Systematikk og innlevelse (2018), sier mye om hva metoden krever. Du skal leve deg inn i deltakernes perspektiv og samtidig arbeide så systematisk at andre kan følge hvordan du har kommet fram til resultatene. Noen kjennetegn går igjen:

• Åpne spørsmål: du spør hvordan og hvorfor, og er åpen for svar du ikke hadde forutsett.
• Nærhet: du møter deltakerne i intervjuer eller i feltet, og du er selv en del av det du studerer.
• Fleksibilitet: problemstilling, intervjuguide og utvalg kan justeres underveis. Thagaard regner fleksibiliteten som et kjennetegn ved kvalitative studier.
• Tolkning: analysen er en tolkning av hva materialet betyr, ikke en opptelling.
• Kontekst: resultatene sier noe om deltakerne i en bestemt sammenheng, og de kan ikke generaliseres statistisk.

Kvalitativ og kvantitativ metode: hva er forskjellen?

Kvantitativ metode samler inn data som kan telles og måles, for eksempel med spørreskjema, registerdata eller eksperimenter, og analyserer dem med statistikk. Den passer når du vil vite hvor mange, hvor ofte eller i hvilken grad. Kvalitativ metode passer når du vil forstå hvordan noe oppleves, eller hvorfor folk handler som de gjør.

Fordelene med kvalitativ metode er dybden og åpenheten. Du får deltakernes egne ord, du kan følge opp svar underveis, og du kan oppdage forhold du ikke visste om på forhånd. Ulempene er at du ikke kan si hvor utbredt noe er, at transkribering og analyse tar tid, og at resultatene bygger på dine tolkninger. Derfor må du vise hvordan du har tolket.

Metodene kan også kombineres, for eksempel med en spørreundersøkelse som kartlegger og intervjuer som utdyper. Velg ut fra hva problemstillingen spør om. Hvordan du formulerer den, står i guiden om problemstilling.

Intervju, fokusgruppe, observasjon og dokumentanalyse

De fire vanligste kvalitative metodene gir ulike typer data. Mange oppgaver bruker én av dem, noen kombinerer to.

Mange studentoppgaver bygger på semistrukturerte intervjuer. Du følger en intervjuguide med temaer og åpne spørsmål, men kan endre rekkefølgen og stille oppfølgingsspørsmål. Steinar Kvale og Svend Brinkmann gir i Det kvalitative forskningsintervju (2015) en grundig innføring i slike intervjuer. De deler en intervjuundersøkelse inn i syv stadier, fra tematisering og planlegging til transkribering, analyse og rapportering.

Strategisk utvalg: hvem og hvor mange?

I kvalitative studier velger du deltakerne strategisk. Thagaard (2018) kaller det strategisk utvelging: du velger personer som har egenskaper eller erfaringer som er relevante for problemstillingen. Vil du vite hvordan nyutdannede sykepleiere opplever overgangen til jobb, intervjuer du nyutdannede sykepleiere, ikke et tilfeldig utvalg av helsepersonell.

Skriv ned kriteriene for hvem som kan delta, og hvordan du rekrutterer. Finner du deltakerne gjennom bekjente, eller ved at deltakerne tipser deg om andre (snøballmetoden), skal det stå i metodekapitlet. Det kan nemlig påvirke hvem du får snakke med.

Det finnes ikke noe fast svar på hvor mange informanter du trenger. Kvale og Brinkmann (2015) svarer at du bør intervjue så mange som trengs for å finne ut det du trenger å vite. Mange, også Thagaard, viser til metning: når nye intervjuer ikke lenger gir ny forståelse, har du nok. Metning er likevel vanskelig å planlegge etter, fordi du først vet om du har nådd den når intervjuene er gjort, og i en bacheloroppgave er tiden ofte knapp. Et alternativ er informasjonsstyrke, som Malterud, Siersma og Guassora beskriver i artikkelen Sample size in qualitative interview studies: guided by information power (2016). Jo mer relevant informasjon utvalget har for problemstillingen, desto færre deltakere trenger du. En smal problemstilling, deltakere som passer godt, støtte i etablert teori og gode samtaler trekker antallet ned.

Avtal antallet med veilederen, og begrunn det i metodekapitlet ut fra problemstillingen og omfanget av oppgaven.

Fra opptak til analyse

Analysen begynner med at du gjør opptakene om til tekst. Bestem hvor detaljert transkripsjonen skal være: ordrett med dialekt, pauser og nøling, eller normalisert til bokmål eller nynorsk. Kvale og Brinkmann (2015) minner om at transkribering er en oversettelse fra muntlig til skriftlig språk, så valget påvirker hva du kan analysere. Skriv i metodekapitlet hvordan du har gjort det.

Å transkribere for hånd tar lang tid. Sjekk først reglene ved lærestedet ditt: Stemmen gjør deltakerne identifiserbare, og Spirelight tilbyr ingen databehandleravtale. Får du lov, gir et verktøy som gjør intervjuene om til tekst med talere og tidsstempler, deg et utkast som du retter mens du lytter. Les alltid utkastet mot opptaket, for automatisk transkribering gjør feil, særlig med dialekter, fagord og folk som snakker i munnen på hverandre.

Selve analysen handler om å finne mønstre i materialet og tolke dem i lys av problemstillingen. Tre tilnærminger er mye brukt i norske oppgaver:

• Tematisk analyse: Braun og Clarke beskrev metoden i seks faser i 2006 og har senere videreutviklet den som refleksiv tematisk analyse, blant annet i Thematic Analysis: A Practical Guide (2022). Du koder materialet og utvikler temaer som svarer på problemstillingen. Fasene står i guiden om tematisk analyse.
• Systematisk tekstkondensering: Malterud (2012) beskriver en analyse i fire trinn, fra helhetsinntrykk via meningsbærende enheter og kondensering til sammenfatning. Den er mye brukt i helsefag.
• Meningsfortetting og meningsfortolkning: Kvale og Brinkmann (2015) beskriver blant annet hvordan du trekker lange utsagn sammen til kortere formuleringer, og hvordan du tolker utover det som blir sagt direkte.

Velg én tilnærming, følg den konsekvent, og bruk begrepene til forfatterne du støtter deg på.

Kvalitet: troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet

Validitet og reliabilitet kommer fra kvantitativ forskning, og mange kvalitative forskere foretrekker andre begreper. I utgaven fra 2003 av Systematikk og innlevelse bruker Thagaard troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet:

• Troverdighet handler om hvorvidt forskningen er gjort på en tillitvekkende måte. Du viser det ved å gjøre rede for utvalg, intervjusituasjon, transkribering og analyse, så detaljert at leseren kan følge deg.
• Bekreftbarhet handler om tolkningene: Er de underbygd av dataene, og kan de støttes av annen forskning? Vis sammenhengen mellom sitater og tolkninger, og reflekter over hvordan forforståelsen din kan ha preget dem.
• Overførbarhet handler om hvorvidt forståelsen fra studien kan være relevant i andre sammenhenger. Beskriv konteksten så godt at leseren kan vurdere det.

Noen fag og veiledere bruker likevel validitet og reliabilitet også om kvalitative studier, og det gjør Thagaard selv fra utgaven i 2009. Velg ett sett med begreper, bruk det konsekvent, og vis til utgaven du henter det fra. Hvordan de to settene henger sammen, står i guiden om validitet og reliabilitet.

Etikk og Sikt

Deltakerne skal som hovedregel gi informert samtykke. De skal vite hva studien handler om og hva som skjer med opplysningene, og at de når som helst kan trekke seg uten å oppgi grunn. Det de forteller, behandler du konfidensielt, og i oppgaven skal deltakerne som hovedregel ikke kunne kjennes igjen. De forskningsetiske retningslinjene fra NESH beskriver normene mer utførlig.

Mange universiteter og høyskoler har avtale med Sikt om personverntjenester. Har lærestedet ditt en slik avtale, og prosjektet behandler personopplysninger, skal du sende et meldeskjema til Sikt før du samler inn data. Ifølge Sikt gjelder det også når du bare tar lydopptak, fordi stemmen i seg selv er en personopplysning, og det gjelder selv om deltakerne blir anonymisert i den ferdige oppgaven. Skjemaet skal være sendt inn senest 30 dager før datainnsamlingen starter, og du må vente på vurderingen før du begynner. Les mer i Sikts veiledning om meldeskjema.

Rutinene varierer mellom læresteder, for eksempel for hvem som står som prosjektansvarlig og hvor opptakene skal lagres. Følg rutinene ved ditt lærested, og spør veilederen. Vær ekstra varsom med særlige kategorier av personopplysninger, som helseopplysninger, politisk oppfatning og etnisk opprinnelse. Er formålet å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom, gjelder helseforskningsloven, og da må prosjektet forhåndsgodkjennes av REK. Det er REK som avgjør om prosjektet hører inn under loven.

Lærestedets retningslinjer for informasjonssikkerhet avgjør også hvilke verktøy du kan bruke til opptak og transkribering. I Spirelight skjer transkriberingen på servere i EU, filene lagres hos Google Firebase i USA, og AI-funksjonene kjører hos OpenAI i USA. Spirelight tilbyr ingen databehandleravtale, så spør veilederen eller personvernombudet før du laster opp intervjuopptak, også når ingen navn nevnes, fordi stemmen identifiserer deltakerne.

Oppdiktet eksempel: en liten intervjustudie

Studien under er oppdiktet, og det samme gjelder deltakerne og sitatene. Den viser hvordan valgene i en liten intervjustudie henger sammen.

Temanavnene sier noe om hva erfaringene betyr, ikke bare hva lærerne snakket om. Studien sier derimot ingenting om hvor mange lærere som har det slik. Den viser hvordan disse seks lærerne opplever det, og hva det kan bety.

Slik skriver du metodekapitlet

I metodekapitlet forklarer du hva du har gjort, og hvorfor. Leseren skal kunne følge veien fra problemstilling til resultater og vurdere hvor mye resultatene er til å stole på. Et kvalitativt metodekapittel tar vanligvis for seg dette:

• Valg av metode: hvorfor kvalitativ metode, og akkurat intervju, fokusgruppe eller observasjon, kan svare på problemstillingen.
• Utvalg og rekruttering: kriteriene, hvordan du fant deltakerne og hvor mange det ble, med en begrunnelse.
• Datainnsamling: intervjuguiden, gjerne som vedlegg, hvor og hvordan intervjuene foregikk, og hvordan de ble tatt opp.
• Transkribering og analyse: detaljnivået i transkripsjonen, analysemetoden du fulgte og et konkret eksempel på hvordan koder ble til et tema.
• Kvalitet: hvordan du har arbeidet med troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet, eller med de begrepene faget ditt bruker.
• Etikk: samtykke, meldeskjema til Sikt, anonymisering, lagring og sletting.
• Din egen rolle: forforståelsen din og hvordan den kan ha preget intervjuene og tolkningene.

Beskriv det du faktisk gjorde, i fortid, og bruk metodelitteraturen til å begrunne valgene, ikke til å gjenfortelle lærebøkene. Svakheter, som et lite eller skjevt utvalg, skal fram. Noen læresteder vil ha dem i metodekapitlet, andre i en egen metodekritikk i drøftingen, så følg malen du har fått.